Am a bit drunk, and writing some poetry. And why would anyone ever read anything written in, or translated from anything but their own native language? Who fucking cares about English conventions of rhymes and rhythm when you have the natural ability to write in the form of the poetic Edda?
Peoples are bad, mornings are good
We fight for yourself, for God and for mood
Forgot and forget, be able to get
To grow and to lie, to lay in the bed
The spirit of host will do some review
The maniac ghost will play piece for you
And under the skies you wil fall, you will fly
Under the skies you will grow, you will lie
jeg ser henne i oynene
og rodmer
smiler forsiktig
hun smiler forskiktig
ser på munnen hennes
og på blikket hennes
hun ser på munnen min
jeg lener hodet frem
og kjenner leppene mine
mot hennes
og bevegelsen i hennes lepper
om mine
og jeg åpner de
og jeg kjenner varmen
fra henne
og jeg kjenner leppene hennes strammes om mine
og slipper
og griper
og slipper
og jeg slipper henne
og jeg lener meg bak og ser
ansiktet hennes rodme
og blikket hennes beruset
lengte etter lepper, sodme
varme, kjenne huden griper
lepper griper
smiler,
mine armer griper om henne
våre haker hviler
på mine skuldre og hennes skuldre
og vi vet at vi har funnet
kjærlighet